


Guestbook
E-mail
| |
- Den Belgiske Fårehundens Historie
-
Groenendael (NKK's
rasestandard)
|

Den Belgiske Fårehundens historie
Den Belgiske fårehunds historie begynte i det forrige
århundre, den gang Belgias landsbygder var preget av store saueflokker. Da var
gjeterhunden uerstattelig som arbeidskraft. Den voktet flokken og gjetet sauene.
Typen og tørrelsen varierte fra landsdel til landsdel. I noen områder var der
mye ulv og bjørn som var en fare for saueflokken, der trengte en store og sterke
gjeterhunder, Det mest vanlige var en middels stor hund med raggete pels.
Mot slutten av det 19. århundre vokste det
frem en sterk nasjonalisme i Europa, dette førte også med seg behovet for en
nasjonal hunderase. I andre land som Tyskland var det Shäferhunden, i Spania kom
Pyreneerhunden, o.s.v.
Gjeterne i Belgia hadde små hunder, 50-55 cm høye De var nøysomme, veidde knapt
20 kg. og hadde en enorm arbeidskapasitet. De sirklet utrettelig rundt flokken,
og var alltid beredt til å forsvare alt og alle. De var hengivne overfor sin
eier, men skeptiske og sky overfor fremmede.
Denne gjeterhunden hadde et hode som
minnet om ulven. Ørene var små, trekantede og høyt ansatt. Øynene var mørke,
mandelformede og med et livlig, intelligent og oppmerksomt uttrykk. Kroppen var
kvadratisk, og benstrukturen lett. Dens løpesett var dansende og bevegelsene
presise og parallelle. En livlig type, glad, utholdene og nøysom.
Professor Reol ved vet. instituttet i Cureghem, Brussel brukte mye av sin tid på
disse gjeterhundene, og han regnes som grunnleggeren av rasen Belgisk Fårehund.
Det var endel frem og tilbake mellom oppdrettere over hva som skulle være
standard, men jeg vil ikke komme inn på dette her.
Da vilkårene for ullproduksjon forandret
seg i Belgia, måtte gjeterhundene omskoleres. De gjenoppsto nå som vakt og
gårdshunder, redningshunder, politihunder, sporhunder, førerhunder for blinde,
lavinehunder og ikke minst som familiehunder. Under første verdenskrig gikk mye
av avlsarbeidet tapt, og etter krigen tok det flere år for å gjenoppbygge rasen.
I 1978 godkjente F.C.I den standarden som i dag gjelder for rasen og som
anerkjenner 4 varianter som alle kan tildeles CACIB
Groenendael - langhåret sort
Tervueren - langhåret av alle avskygginger av rødt, sorte hårspisser og sort
maske.
Malinois - korthåret rødgul med sort maske
Laekenois - ruhåret rødlig
STANDARD
Groenendael (NKK's
rasestandard)

La Vielle del Enya av Vikholmen
|